Proptech-bransjen ga museum “extreme makeover” i historisk dugnad

Kan det være at en ekte norsk dugnad er nøkkelen til å oppnå bærekraftsmålene? Onsdag 14. juni deltok vi i Noova på Praktisk Proptech-dugnaden 2023 sammen med 120 andre fagfolk fra 50 forskjellige selskaper. Vi hadde som mål å gi det ærverdige Norsk Maritimt Museum på Bygdøy i Oslo en "extreme makeover" ved hjelp av nye teknologier og løsninger for å gjøre det mer bærekraftig.   

– Har dere lyst til å være med på en eiendomsteknologisk dugnad og bidra til å skape historie? 

Spørsmålet kom fra den energiske duoen bak podcasten Praktisk Proptech, Martin McGloin og Tommy Hagenes tre uker før arrangementet skulle skje.   

For oss, som brenner for å hjelpe virksomheter med å ta tilbake kontrollen og gjøre smartere energivalg for sine bygg ved hjelp av data, var svaret enkelt: – Ja, selvfølgelig!

– Norge strøk på eksamen under pandemien 

Ideen om en bransjedugnad ble sådd allerede for tre år siden. En uke etter at Bent Høie innførte lockdown, stilte Tommy Hagenes et betimelig spørsmål i TU: 

– Norge stenger ned, men hvorfor går byggene våre som normalt? 

Hadde vi senket temperaturen med 4-5 grader i de tomme byggene, kunne vi spart opp mot 25 prosent energi, skriver han i kronikken. 

– Jeg mener vi strøk på eksamen, sa han under åpningen av dugnaden. – Covid var den store testen. Netflix vet nøyaktig hva du vil se, og Google kjenner dine “guilty pleasures”. Men bygningene våre, de durer på uansett om vi er der eller ikke. 

Det kreves en dugnad for å nå 10 TWh-målet 

Tiden var inne for en dugnad som ville sette fart i adopsjonen av teknologi i eiendomsbransjen og nå målsettingen om å kutte det årlige energiforbruket i næringsbygg med 10 TWh innen 2030. Ikke minst for å oppnå målene i EUs nye bygningsdirektiv. 

For å gjøre det inviterte duoen VVS-bransjen, energirådgivere, teknologer, og andre som brenner for bedre bygg til dugnad på Sjøfartsmuseet i Oslo, nå kjent som Norsk Maritimt Museum. 

Massivt oppmøte 

Initiativtakerne hadde håpt at fire-fem selskaper skulle delta, men ryktet om dugnaden spredte seg som strøm i en superleder, og den 14. juni var det et yrende liv på Bygdøy, hvor hele femti selskaper var representert. 

I podcastepisoden om dugnaden (som jeg anbefaler å høre), kom det frem at data fra vann- og avløpsinfrastrukturen i bygget indikerte at over hundre personer var til stede den dagen.  

Det stemmer overens med opptellingen, som bekreftet at 120 energi- og proptech-spesialister – noen av de beste hodene i bransjen, fra både forskning og næringsliv – hadde møtt opp for å delta i dugnaden. 

Proptech-dugnaden del 1: Innsikt før tiltak

Det var en herlig kaotisk dag, hvor tiden gikk med til å kartlegge, befare, scanne og dokumentere bygget som ble oppført i 1957 for å skaffe oversikt og innsikt. Oppdraget var å avdekke feil, finne ut hva som er enkelt å gjøre noe med, hva det bør investeres i på sikt og hvor mye effekt de enkelte tiltakene vil gi. 

Vi var delt inn i tre grupper:  

1. FDV 

1. Energi og kartlegging  

1. Sensorer og datafangst 

Leder for gruppe 2 var kollega Christian Fløistad, som er porteføljeforvalter i Noova. Siden museet har brukt energiovervåkningssystemet fra Noova i en årrekke og hadde rikelig med historiske data, ga han de oppmøtte en introduksjon til hva tallene fra Elhub viste. Han var spesielt bekymret for bunnlasten, som var altfor høy. 

Så gikk teamet til verks. De undersøkte først tavler og kurser på teknisk rom, (som er startpunktet for alt av målinger), og skaffet seg oversikt over alle de sentrale strømkursene som ligger bak hovedmåleren for å kunne identifisere hva de ulike forbrukerne i bygget trekker av energi.  

Foreløpige funn 

– Funnene vi har gjort er overfladiske, men ganske interessante. Det er jo et eldre bygg, med de gleder og sorger det fører med seg. Vi ser at bygget har flere ventilasjonsanlegg, som alle har styringssystemer. Ingen av klokkene gikk riktig, men det gjør ingenting, for alle sto på døgnvill. Det forteller oss at det går med like mye energi døgnet igjennom til ventilasjon, noe som ikke er gunstig. Det er teknologi fra 1985 her, som fremdeles er i drift, så potensialet for besparinger er stort, forteller Christian. 

Ragni Haakenstad (seksjonsleder drift, stiftelsen Norsk folkemuseum) og Atle Husabø (drift og sikkerhetsansvarlig Norsk Maritimt Museum) var overveldet over responsen og overbevist om at vi kan nå bærekraftsmålene våre når vi samarbeider som vi gjorde denne dagen. 

Konklusjon 

Det snakkes mye om at vi må bygge nye bærekraftige bygg, underforstått at vi må rive ned det gamle. Men i et bærekraftsperspektiv føles jo det litt kontraintuitivt. Jeg synes derfor avdelingsdirektør ved Maritimt Museum, Elisabeth Solvang Koren sa det godt på dugnaden: 

– Dette er ikke tiden for nye kulturbygg. Dette er tiden for å ta vare på det vi har. 

Heldigvis har vi i Norge så mye kompetanse og spennende teknologi som gjør at vi kan ta gamle bygg inn i fremtiden og gjøre dem energieffektive. 

Til høsten gjennomføres del to av dugnaden, hvor vi skal gjøre nettopp det. I mellomtiden skal det settes målinger på underkursene, og det skal gjøres en vurdering på om ventilasjonsbruken kan endres og hvilken effekt det vil ha.  

Blir spennende å se hva vi kan få til, og om tiltakene får den effekten museet ønsker. Siden de har energiovervåkning på plass, er det heldigvis enkelt å se. 

Dugnaden blir i alle tilfeller et unikt showroom for andre som sitter med eldre bygg og som ønsker å ta del i læringen. Vi i Noova tror nøkkelen til å nå bærekraftsmålene er samarbeid, og vi gleder oss til neste akt i dette “energidramaet”.